3 x 20 innen 2020

EU har siden tidlig på 1990-tallet vært den internasjonale aktøren som har jobbet hardest for en global avtale for redusere utslippene av drivhusgasser. Utslippene fra industrien har hatt en nedbremsing, mens utslippene fra transportsektoren øker dramatisk. Den siste statusrapporten fra EU-kommisjonen (oktober 2008) om utslipp viser at EU-landene er på god vei til å oppfylle målene i Kyoto-protokollen. Målet her er å begrense eller redusere klimagassutslippene med åtte prosent.

Klimagrep fra EU

I januar 2007 kom EU-kommisjonen med et helhetlig energi- og klimaendringsforslag. Forslaget ble ansett som svært radikalt, og overrasket og begeistret både innenfor og utenfor Europa, i og utenfor miljøbevegelsene. Med så omfattende forslag tok EU den globale ledelsen i klimaarbeidet. EUs regjeringssjefer 2007 bestemte seg for å få en endring på den uønskede utviklingen med stadig økte CO2-utslipp. Det var på dette møtet de bestemte seg for å sette opp konkrete klimamål og et tidspunkt for når klimamålene skal nås.

Klima- og energireformen

Forslaget fra EU-kommisjonen og EU-landenes regjeringssjefer var følgende:
• 20 prosent reduksjon av drivhusgassene
• 20 prosent energisparing (enøk)
• 20 prosent av energiforbruket i EU skal innen 2020 være fornybar energi
• 10 prosent av kjøretøyenes drivstoff skal være biobrensel
Alt dette skal ifølge EUs opplegg nås innen 2020. Hvis det internasjonale samfunn klarer å bli enig om en global klimaavtale, vil EU øke prosentmålet for reduksjon av klimagasser fra 20 til 30 prosent.
Disse målene er ambisiøse. I dag kommer 8,5 prosent energi fra fornybare energikilder. For å nå målet om 20 prosent andel innen 2020 kreves det en meget stor innsats i alle økonomiske sektorer og av alle de 27 medlemslandene.

Debatt om klimapakken

Debatten om klima- og energireformen har vært høylydt i EU, i Europaparlamentet og i medlemslandene. Mens noen har vært pådrivere for å heve målsetningene og øke tempoet, har enkelte medlemsland tatt posisjon som miljøsinker og truet med å stoppe klima- og energireformen ved å bruke veto. Gjennom tøffe forhandlinger kom medlemslandenes regjeringssjefer til enighet på EU-toppmøte i desember 2008. En vei ut av uenigheten ble prinsippet om byrdefordeling. Det betyr at ikke alle landene får de samme målene som er satt opp, men at de fordeler målene for utslipp, energisparing og fornybarhet ut fra hvert enkelt lands ståsted.

 Les mer om dette under Slik skal EU nå målene.